Anonyme plakater forbudt

8. august 2011

En ny lov som forbyr norske borgere å henge opp plakater anonymt er underveis. Det skal heretter ikke være lov å klistre opp plakater uten at de er undertegnet med fullt navn av den eller de som er ansvarlige for innholdet på plakaten.

Politiet vil investere betraktelige ressurser i å patruljere gatene i jakten på anonyme plakatoppklistrere. På spørsmål om et slikt forbud kan være problematisk i forhold til grunnleggende friheter i et demokrati, og i forhold til ytringsfriheten, svarer vår kilde «Trond» i Politiet slik:

– Det å kunne ytre seg anonymt har ingenting med ytringsfrihet å gjøre.

Av hensyn til egen sikkerhet ønsker ikke «Trond» å stå fram med fullt navn.

Videre er ikke politiet bekymret for at tid som går med til spaning på potensielle anonyme plakatoppklistrere kunne vært brukt bedre.

– Vi jobber etter prinsipp som heter «fokus på alt». Vi har topp prioritet på alle områder, og selv om vi nå får flere oppgaver vi skal løse med de samme ressursene, så vil ikke det ha noe å si.

Anonyme kommentarer på dette innlegget vil bli stengt så snart denne bloggen er oppdatert med støtte for MinID-innlogging, jfr. nye EU-krav som ventes å tre i kraft om kort tid. Dette selv om selve bloggen befinner seg på en tjener som ikke omfattes av norsk lov.

Oppdatering: For de som ønsker å lese noe seriøst om anonymitet på nett, anbefales Anonymitet på internet – en borgerrettighet? av @2Britt (og lenkene der).

Advertisements

Terrorindustrien

28. januar 2011

Terror-industrien av Joakim Hammerlin

Terror-industrien av Joakim Hammerlin

Jeg har tatt opp lesingen av boken «Terror-industrien» av Joakim Hammerlin, og er nå kommet til den delen som omhandler «trusselbildet». Jeg føler for å dele følgende avsnitt fra kapitlet «Terrortraumet» (s. 176, med forbehold om skrivefeil innført av meg):

Kan terrorisme sies å utgjøre en av vår tids største trusler? Neppe.

Men konsekvensene av «kampen mot terrorisme» er definitivt en av vår tids største trusler. 11. september banet vei for en ny overvåknings- og kontrollstruktur i den vestlige verden. Det lagres nå enorme mengder informasjon om hvem vi er, hva vi gjør, hvor vi beveger oss, og hvem vi kommuniserer med. Samlet skaper lagring av denne typen informasjon en mulighet for å føre utstrakt kontroll med borgerne. Ideen om et totalkontrollerende system, som vet alt om alt og alle, er ikke lenger bare en abstrakt problemstilling. Det er en konkret politisk mulighet.

Vi vet ikke hvilke regimer vi vil leve under de nærmeste 10-50-100 årene, men historien har vist at demokratiet er en skjør samfunnstilstand. Tanken om at en Hitler skulle komme til makten og råde over slike redskaper, bør få en varsellampe til å lyse. Med de kontroll- og overvåkningssystemene som foreligger i dag, ville man kunne luke vekk enhver kritisk opposisjon. Det holder å se på hva som skjer i dag. I både USA og Europa blir virkemidlene som har vært utviklet for å bedrive terrorbekjempelse, også brukt til politisk overvåkning og -kartlegging. Det etableres sterkere politisk kontroll over pressen og akademia, og borgernes politiske handlingsrom, herunder demonstrasjonsretten og ytringsfriheten, innskrenkes.

Situasjonen er at kjerneverdier i det vestlige liberale demokratiet er truet, og det for å bekjempe en fiende som har tatt færre menneskeliv enn lynnedslag.

Boken er herved anbefalt, den kan kjøpes her eller her. Jeg vil si den er meget relevant for alle som tenker eller mener noe om EUs datalagringsdirektiv (Datalagringsdirektivet, DLD).

Denne, og to andre bøker, er forøvrig også anmeldt av Jon Wessel-Aas i Prosa.


Hvordan knekke krypteringen til Altibox?

18. desember 2010

I mine tidligere innlegg her på bloggen har jeg uttrykt min misnøye med at Altibox effektivt hindrer bruk av annet avspillingsutstyr enn boksen du må leie fra dem.

Etter en korrespondanse med en Altibox-ansatt på Twitter, forstår jeg at det vil ta lang tid før IPTV-tilbudet blir standardisert på noen som helst måte.

Men, som kjent er DRM (Digital Rights Management) dømt til å mislykkes. Det kan jo ikke fungere; brukeren (jeg) får både låsen og nøkkelen tilsendt.

Mitt spørsmål er da: Hvordan går jeg fram for å knekke krypteringen? Jeg har datautstyr til å «sniffe» på linjen og kan i prinsippet dumpe så mange gigabyte med data som jeg ønsker.

Dette er forøvrig fullt lovlig å gjøre i Norge såvidt jeg vet. Om du har dokumentasjon på det motsatte – føl deg fri til å kommentere det her.

Noen som har forslag på hvordan jeg går fram?


Kontroll over egen TV-opptaker

9. november 2010

Aftenposten skriver om hvordan vi forbrukere har mistet kontrollen over egen TV-opptaker. Det er interessant at fokus er på Get, og ikke Altibox. Get gir i det minste oss forbrukere mulighet til å bygge eget multimediasenter, og gjøre opptak i det formatet vi selv vil, ved bruk av smartkort. Altibox har sperret for denne muligheten, ved å bruke proprietær kryptering uten å tilby smartkort.

Jeg har skrevet om dette tidligere her og her.

I artikkelen sier informasjonssjef i Stiftelsen Elektronikkbransjen, Erik Andersen, at noen nyere TVer åpner for lagring direkte til USB-minne. Jeg vil påstå at dette absolutt ikke er en holdbar løsning, da den i liten grad er kompatibel med tradisjonelle multimediasenterløsninger.

Jeg håper derfor ikke Forbrukerrådet lar seg lure til å gå inn for en slik halvveisløsning.

Oppdatering: digi, VG, Aftenbladet og Fædrelandsvennen har også den samme NTB-artikkelen.


NRK, formidlingsplikt og kryptering

13. oktober 2010

Som den eneste TV-tilbyderen i Norge, krever Altibox månedlig ekstraavgift for å la deg gjøre digitale opptak av NRK. Dette gjennom aggresiv DRM, der samtlige kanaler krypteres, også NRK. Nøkkelen tilbys ikke på smartkort, men er kodet direkte i dekoderen. Dermed er man låst, det lar seg ikke gjøre å tilpasse TV-hverdagen til egne behov — Altibox dikterer alt, og du er dømt å leie deres PVR-dekoder.

Som nevnt i mine tidligere Altibox-innlegg om DRM og GPL, så er jeg rimelig misfornøyd med måten Altibox låser meg inn.

Jeg er ufrivillig Altibox-kunde gjennom borettslaget mitt. Argumentet om at jeg står fritt til å bytte TV-leverandør om jeg vil er ikke gyldig, da det ville bety at jeg også måtte flytte.

For godt over en måned siden, tok jeg kontakt med lisensavdelingen til NRK, og stilte noen enkle spørsmål vedrørende formidlingsplikt, lisens og en avklaring i forhold til begrepet «TV-mottaker«. Jeg har ennå ikke fått svar, selv ikke etter purring.

Er det for mye forlangt, i år 2010, å få tilgang til å gjøre digitale opptak av sendinger fra Norges Rikskringkasting med selvvalgt utstyr?

[1] FOR 1997-02-28 nr 153: Forskrift om kringkasting


Test av weblogger-mode i emacs

11. oktober 2010

Dette er en test sendt fra emacs til min wordpress-blogg. Funker dette da?


Altibox bryter med GPL

5. oktober 2010

I min frustrasjon over den (for meg) håpløse dekoderen til Altibox, føler jeg for å finne ut om Altibox i det hele tatt har lov til å bedrive den formen for DRM som de gjør.

Det første som slo meg, var at Altibox bryter med GPL (GNU General Public License). Dekoderene deres er nemlig basert på Busybox, som er lisensiert med GPLv2. Jeg valgte å følge opp dette, med noen utbrudd på Twitter. Det førte til at jeg ble tipset om en sak i Danmark: Rohde vs Viasat on GPL/LGPL. Den saken pågår ennå såvidt jeg vet, men de har ihvertfall fått utrettet en hel del. Kudos!

Etter å ha mast om kildekoden tre ganger, så svarte de ganske overraskende

@nyslipt Vi ser at du har et poeng. Vi arbeider for å legge koden ut på web. Vi antar vi er klar med dette om noen uker.

9:34 AM Oct 1st via TweetDeck in reply to nyslipt

Da jeg fryktet at de bare ville kaste koden ut på nettsiden deres, minnet jeg dem om at lisensen krever mer enn bare kode tilgjengelig på web, og foreslo at de tok GPL-quizen. Nok en gang overrasket de med svar:

@nyslipt Takk. Det skal vi huske på og forholde oss til. For eksempel blir dette en del av Hjelp-informasjonen til dekoderen.

7:28 PM Oct 1st via TweetDeck in reply to nyslipt

Så da får vi se om de leverer varene, eller om dette bare er tomprat. For tomprat kjenner jeg fra før — fra de utallige kundeservice-telefonene. «Joda, vi skal fikse det.», «Hæ, det var rart – det skulle være ordnet nå.». Og best: «Ring igjen og mas, det pleier å hjelpe.»