Terrorindustrien

28. januar 2011

Terror-industrien av Joakim Hammerlin

Terror-industrien av Joakim Hammerlin

Jeg har tatt opp lesingen av boken «Terror-industrien» av Joakim Hammerlin, og er nå kommet til den delen som omhandler «trusselbildet». Jeg føler for å dele følgende avsnitt fra kapitlet «Terrortraumet» (s. 176, med forbehold om skrivefeil innført av meg):

Kan terrorisme sies å utgjøre en av vår tids største trusler? Neppe.

Men konsekvensene av «kampen mot terrorisme» er definitivt en av vår tids største trusler. 11. september banet vei for en ny overvåknings- og kontrollstruktur i den vestlige verden. Det lagres nå enorme mengder informasjon om hvem vi er, hva vi gjør, hvor vi beveger oss, og hvem vi kommuniserer med. Samlet skaper lagring av denne typen informasjon en mulighet for å føre utstrakt kontroll med borgerne. Ideen om et totalkontrollerende system, som vet alt om alt og alle, er ikke lenger bare en abstrakt problemstilling. Det er en konkret politisk mulighet.

Vi vet ikke hvilke regimer vi vil leve under de nærmeste 10-50-100 årene, men historien har vist at demokratiet er en skjør samfunnstilstand. Tanken om at en Hitler skulle komme til makten og råde over slike redskaper, bør få en varsellampe til å lyse. Med de kontroll- og overvåkningssystemene som foreligger i dag, ville man kunne luke vekk enhver kritisk opposisjon. Det holder å se på hva som skjer i dag. I både USA og Europa blir virkemidlene som har vært utviklet for å bedrive terrorbekjempelse, også brukt til politisk overvåkning og -kartlegging. Det etableres sterkere politisk kontroll over pressen og akademia, og borgernes politiske handlingsrom, herunder demonstrasjonsretten og ytringsfriheten, innskrenkes.

Situasjonen er at kjerneverdier i det vestlige liberale demokratiet er truet, og det for å bekjempe en fiende som har tatt færre menneskeliv enn lynnedslag.

Boken er herved anbefalt, den kan kjøpes her eller her. Jeg vil si den er meget relevant for alle som tenker eller mener noe om EUs datalagringsdirektiv (Datalagringsdirektivet, DLD).

Denne, og to andre bøker, er forøvrig også anmeldt av Jon Wessel-Aas i Prosa.

Advertisements

NRK, formidlingsplikt og kryptering

13. oktober 2010

Som den eneste TV-tilbyderen i Norge, krever Altibox månedlig ekstraavgift for å la deg gjøre digitale opptak av NRK. Dette gjennom aggresiv DRM, der samtlige kanaler krypteres, også NRK. Nøkkelen tilbys ikke på smartkort, men er kodet direkte i dekoderen. Dermed er man låst, det lar seg ikke gjøre å tilpasse TV-hverdagen til egne behov — Altibox dikterer alt, og du er dømt å leie deres PVR-dekoder.

Som nevnt i mine tidligere Altibox-innlegg om DRM og GPL, så er jeg rimelig misfornøyd med måten Altibox låser meg inn.

Jeg er ufrivillig Altibox-kunde gjennom borettslaget mitt. Argumentet om at jeg står fritt til å bytte TV-leverandør om jeg vil er ikke gyldig, da det ville bety at jeg også måtte flytte.

For godt over en måned siden, tok jeg kontakt med lisensavdelingen til NRK, og stilte noen enkle spørsmål vedrørende formidlingsplikt, lisens og en avklaring i forhold til begrepet «TV-mottaker«. Jeg har ennå ikke fått svar, selv ikke etter purring.

Er det for mye forlangt, i år 2010, å få tilgang til å gjøre digitale opptak av sendinger fra Norges Rikskringkasting med selvvalgt utstyr?

[1] FOR 1997-02-28 nr 153: Forskrift om kringkasting


Test av weblogger-mode i emacs

11. oktober 2010

Dette er en test sendt fra emacs til min wordpress-blogg. Funker dette da?


September

3. september 2010

Det er september, og jeg har akkurat opprettet denne bloggen. Mon tro om den noen gang blir brukt til noe.